Malakoff 2011

Det ble en spesiell Malakoff rockfestival dette året, innledet av tragediene i Oslo og på Utøya som den ble. Lørdag kom jeg ned rett før konserten til Bjørn Eidsvåg, og fikk med meg Schanke-Eikums markering for de døde, skadede og etterlatte. Så innledet Eidsvåg konserten sin med «Evig Hvile»... Så utrolig sterkt!

Det ble en del tårer i løpet av den første sangen, det skal jeg innrømme. Og midt i alt det triste greide Eidsvåg å gjøre det til en vakker opplevelse - tross alt.

Ingenting blir noen gang som før. Og før kommer aldri mer igjen
Mørket rår når endog håpet dør, sorgen er en dyster følgesvenn

Livet er så sårbart og så skjørt, før det står i blomst kan det vær over

Historier om undre har vi hørt, trass i liv som trosser alle lover

Men ikke denne gangen, ikke nå

Vi så livet reise seg å gå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei og vi så ikke bort, det kjempet som besatt før det forsvant

Med fordervelse og sorg i sine spor, ga selve livet tapt og døden vant

Nå sørger det krumbøyd og forlatt, det liker ikke tape noen slag

Det hegner om et frø, en glo, en skatt, og skal igjen stå rakrygget en dag

Om ikke denne gangen, ikke nå

så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

(Bjørn Eidsvåg: Evig Hvile)