Da midnatt nærma seg, gikk vi ut for å kikke på rakettene i nærområdet - og jeg tok frem iPhone og starta opp Hipstamatic. Ikke akkurat optimalt til rakettbilder, men verdens kjekkeste leketøy likevel.
Så her sitter man da, igjen tradisjonen tro, og lurer på hvor 2010 ble av. Og det året, som året før, har ført med seg opplevelser på godt og vondt. Sorger og gleder går hand i hand. Som kjære broren min som døde helt uventet i mai. Kjære Arnt, jeg savner deg - og jeg håper du har det godt der du er nå.
Noen nye mennesker har jeg blitt kjent med, og noen av dem har satt sine spor og har gjort inntrykk. Jeg har forelsket meg voldsomt i 2010, og etter hvert opplevd en kjærlighetssorg så stor at jeg ikke trodde det var mulig. Det rare er at sånne opplevelser styrker en på en merkelig måte, men jo, de fører til noen sår her og der, sår jeg tenker jeg godt kunne vært foruten. :) Men likevel ... Tross alt ...
Og ... noen nye venner som jeg setter stor pris på har det også blitt, og som jeg tar med meg inn i det nye året. Så skal man jo ikke glemme de gamle vennene, som har ... vært der. Da må jeg spesielt nevne Beate denne gangen, tusen, tusen, TUSEN takk! ;)
«Ny» musikk jeg har oppdaget i 2010:
* Sandrine
* Tellusalie
* A Fine Frenzy
* I Like Trains/ILikeTrains (begge skrivemåter er visst brukt)
* Hello Saferide
* Snow Patrol
Og i 2010, som i 2009, var det David Gray som sto for årets vakreste (og kritikerslaktede, det må sies) album, «Foundling».
Så da gjenstår det bare å ønske at alle får et fortreffelig år i 2011, og - i alle fall for egen del - at gledene kommer til å overskygge nedturene. Men det skal vel være litt av begge deler for å skape ballanse. :)
* * * * * * * * * *
Well I look in your eyes
And you're staring right through me
Hollow as the day is long
Hollow as the day is long
(Sandrine: Prove Me Wrong)
